For et par år siden var sosial kompetanse i fokus på arbeidsplasser rundt om i landet. Nå har ytteligere en kompetanse kommet, nemlig estetisk kompetanse. Selv om det ytre absolutt ikke er alt, så spiller et smart utseende og ”rett” stil en stadig viktigere rolle i jobbsøkerprosessen.
Estetisk kompetanse handler ikke om å style seg selv, men snarere på følsomheten og å finne en stil som passer både din egen personlighet og den arbeidsplassen man jobber på. En grunn til at den estetiske kompetanse har havnet høyere opp på dagsorden nå enn før, er at flere og flere jobber krever noen form for kundekontakt. Alle som har kundekontakt, er arbeidsgiverens ansikt utad. Når du går på et intervju, så vurderer arbeidsgiveren med stor sannynlighet om de vil at du skal møte deres kunder. ”Hel og ren”, er for lenge siden et etablert grunnprinsipp for den som er på jobbintervju og estetisk kompetanse er en slags forlengelse av dette begrepet. Din estetiske kompetanse omfatter blant annet din frisyre, dine negler, dine tenner og om du er sminket eller parfymert. Men også måten du snakker på, om du bruker bred dialekt eller snakker bokmål, om du behersker bransjeutrykk, tar øyekontakt og kan uttrykke deg godt er en del av din estetiske kompetanse.
For arbeidsgiveren er det et viktig konkurransefortrinn at du og din stil stemmer overens med deres forretnings- eller virksomhetsidé, ettersom du i praksis er en ”levende reklame” for firmaet. Som i mange andre sammenhenger gjelder ”akkurat passe er best”, å se diskret velstelt ut er mye bedre enn å ha masse sminke, løsnegler og omgitt av en sterk parfymeduft. Kunsten er å holde en balanse i hvor mye tid og ressurser man legger i utseende.
En medvirkende faktor til at estetisk kompetanse er et begrep som ligger i tiden, er det faktum at antall firmaer som yter tjenester øker og at konkurransen mellom dem vokser. Stadig flere yrkeskategorier har direkte kontakt med kunder og ettersom personalet ofte er den absolutt viktigste tilgangen til firmaet, legger flere sjefer vekt på at medarbeiderne har estetisk kompetanse.
Det fysiske utseende har blitt like viktig som hvordan du oppfører deg, sier Henrietta Huzell, som har doktorgrad i arbeidsvitenskap ved universitetet i Karlstad.
Hun har ansvaret for en undersøkelse der man spurte 2500 arbeidsgivere innom handel, bank og forsikring, turisme og jus. Sjefenes svar viser at 90% vil at de ansatte skal se veltrente ut og syv av ti velger helst bort personer med overvekt.
Jo mer kundeorientert jobben er, desto større krav til den enkelte, men utdanningsnivået spiller også en rolle. En lignende undersøkelse utført i Storbritannia viser ar 90% av arbeidsgiverne stiller estetiske krav av noen slag til sine ansatte.
I stand til å se godt ut
Å være hyggelig er en sosial ferdighet, å se hyggelig ut er en estetisk kompetanse. Estetisk kompetanse kan defineres som evnen til å kunne snakke og se ut på den rette måten for å få en viss jobb, sier Henrietta Huzell.
Hun påpeker at det finnes et gap mellom ungdommers og arbeidgivers forhold til det estetiske kompetansebegrepet. Mange unge har den innstillingen at de ikke ønsker å justere, forandre eller klusse med sin egen personlighet for å passe inn på en spesiell arbeidsplass, mens arbeidsgiverne heller forventer at den jobbsøkende til en viss grad anpasser seg til de estetiske krav som stilles.
Det har alltid eksistert et visst grunnleggende krav til estetisk kompetanse, nemlig krav om at man skal være ”hel og ren” når man søker jobb. Undersøkelser viser at ungdommer med en middelklassebakgrunn har større kunnskaper i estetisk kompetanse og hva det innbærer, enn ungdommer fra en arbeiderklassebakgrunn. I Skottland har det for eksempel vært slik at mange av servicejobbene gis til studenter med en middelklassebakgrunn som jobber ekstra, og som konkurrerer med ungdommer med middelklassebakgrunn, sier Henrietta Huzell
